Dagens baller

Etter en kort trening med Södra Upsala (en p der, merkelig nok) som var preget av fint spill og lav effektivitet, var det tid for Champions League - finalen, en match som på papiret burde være året fotballkamp, hvert år. Med synkende puls inntok jeg sofaen og gikk gjennom kanalene, en for en. Og fant ikke TV6, som hadde lykkes i å tiltuske seg rettighetene.
Dermed ble det nett-tv. Ikke akkurat hd, men bedre enn ingenting. Og det var ikke all verdens man gikk glipp av med lav oppløsning i aften. For dette var ikke kamp; ettersom det ene laget ikke evnet (jeg tviler ikke på at de ville) å skape. Så ble det også lite å dele. Merkelig at man ikke tåler et mål i mot etter ti minutter på dette nivået, men det er altså fasit. Litt tamt, med andre ord. Likevel essensielt? Tja. Det mest interessante var kanskje å oppleve at man plutselig ville at Manchester United skulle få til noe, det skjer jo ikke ofte at det laget tiltrekker seg underdogsympati. Månesigda er kvast ny i kveld, kanskje det var det som gjorde utslaget.