Høst nu.

Det er sjelden vindstille her på sletta. Fra naturens hånd er den sent hevede elveslette paddeflat. I tidligere tider ble store deler av beitemarken på Kungsängen oversvømt hver vår, og trær fikk aldri feste. I vår tid drives jorda intenst av Sveriges Lantbruksuniversitet, og tross grøfting er det ikke åpnet for tilvekst av vindfang. I går blåste det som det ikke har gjort siden vi flyttet hit i januar. Vi skulle på sykkeltur til bær- og soppmarker som visstnok bugner i disse dager. Jeg hadde selv rekonvalesens og hoste i kroppen, og Einar hadde våknet med tett nese om natta. Flere kilometers sykkeltur med stiv kuling midt i mot var lite lokkende. Dermed ble det innesøndag i stedet, kun avbrutt av en tur til Coop’en for innkjøp av melk og sykkelslange. Siden byttet jeg slangen, fant ut at dekket også var kjørt (eh...), tok en ny tur til Coop’en og oppdaget at også den andre sykkkeln var punktert... Dermed ble det mekking til mørket falt på, det kommer ikke så sent, det er høst nu.